Kristiansand kommune deltok på utviklerkonferansen Syntaks
Vi – fra venstre Sébastian, Rune og Lars Erik, tok turen sammen til en utviklersamling nylig. Lars Erik representerte Digi Agder og kommunen, mens Rune og Sebastian, våre AI-eksperter, kom fra Plan og Bygg. Med oss hadde vi også en gjeng studenter som jobber med Plan og Bygg, og som virkelig hadde mange gode tanker om fremtiden. Utrolig inspirerende med så engasjerte studenter, altså!
Vi fikk diskutert mye om hvordan AI faktisk kan gjøre hverdagen bedre for folk i Plan og Bygg, og vi fikk virkelig bekreftet hvor mye god kompetanse vi allerede har internt i Kristiansand kommune – med Rune, Sébastian og Dagfinn (som ikke var der), og ikke minst gjennom samarbeidet med studenter.
Temaene vi så:
- Bruken av AI i oppstartsselskaper
- Mulige bærekraftige AI-løsninger (redusert strømforbruk)
- Små modeller vs. store språkmodeller
- Embeddings og dataanalyse
- Microsoft Fabric og sensoranalyse
- Evaluering av generativ AI
Evaluering av generativ AI – fra hypoteser til modeller
Utviklerne på konferansen jobbet også konkret med testing og måling av AI-kvalitet. Det handler ikke bare om “gir den riktige svar?” – det handler om:
- Gir den konsistente svar over tid?
- Kan du kjøre regresjonstester på generativt output?
- Hvordan logges prompt + respons?
- Hva gjør du når to brukere får ulike svar på samme spørsmål?
Det handler ikke om “tror vi det virker?” – det handler om å teste det, måle det og forbedre det.
Bakgrunn: Hvorfor vi dro
Utviklersamlinga var ment som et sted å få med seg det nyeste innen AI, dataflyt og utvikling generelt. For oss var det ikke bare å plukke opp noen fancy triks fra IT-folk, men heller å finne ut hva som faktisk er relevant for kommuner. For ja, vi skal jo bruke disse greiene også, en gang i alle fall. Så, hvordan tar vi det hjem til vår hverdag?
Fra store monstre til smarte småmodeller
En viktig trend vi snappa opp: Gigantiske språkmodeller som GPT-4 og Claude kan gjøre imponerende ting, men de sluker strøm og er dyre. Seriøst, de er jo digre beist. Heldigvis snakker folk nå om å lage mindre modeller, smartere løsninger, som gjør nesten like god jobb, men bruker MYE mindre strøm. Dette digger vi, for bærekraft er viktig – også i kommune-Norge.
Og ja, embeddings, disse matematiske representasjonene av tekst, er genialt. En embedding koster nesten ingenting å kjøre. Da kan vi la modellene hvile litt, og bruke enkle, lokale løsninger. Det er rett og slett et miljøtiltak. Billigere er det også. Hva mer kan vi be om? Vi håper utviklermiljøet kan finne gode løsninger.
Samarbeid mellom kodere og «vanlige» folk
Noe av det kuleste på hele samlingen var å se potensialet for hvordan folk som kan kode og de som ikke kan det, jobber sammen. Det var ikke snakk om at alle plutselig skal sitte og programmere Python hele dagen. (Takk og pris.) Det handler mer om å få fagfolk inn i diskusjoner med utviklerne tidlig, så løsningene faktisk blir nyttige for folk flest. Når lærere, sykepleiere og kommuneansatte får bidra med erfaringer og krav, blir det bedre løsninger. Mye bedre.
Hva betyr dette for kommunen?
Kort oppsummert: Vi må tenke smartere. Og vi må samarbeide mer på tvers. Når vi bruker mindre modeller, mindre strøm og mindre penger på AI, kan vi heller bruke ressursene på folk, på opplæring, på bedre samhandling.
Jeg mener det viktigste vi tok med oss hjem er dette: Vi trenger ikke flere kompliserte tekniske løsninger. Vi trenger enkle, smarte verktøy som gir mening i hverdagen. Vi trenger løsninger som lærerne, helsearbeiderne og kontoransatte faktisk kan bruke.
Det var godt å se at andre tenkte på samme måte. Kommunen har mye kompetanse allerede. Så det er kanskje ikke så mye mer vi trenger – vi trenger bare å bruke det litt smartere.
Skrevet av Lars Erik Brekne Johnsen, HR-rådgiver i Kristiansand kommune